søndag 8. september 2013

Påminnelse: Rushdie

Bildekilde: Aschehoug
Det er søndag, og det er egentlig meninga at jeg nå skal dele mine synspunkter på Trollkvinnen fra Firenze fra 2008, skrevet av indiskfødte Salman Rushdie (f. 1947). Den gule boka, med et lett kompromitterende minimotiv på forsida, som jeg ikke la merke til da jeg kjøpte den, fordi prislappen var strategisk plassert nettopp der, ligger foran meg. Og den er dessverre ikke helt ferdiglest ennå. Men nå er jeg i alle fall kommet såpass inn i historia (snart halvveis) at jeg veit at jeg må lese den ferdig. Og det synes jeg du bør også, dersom du har begynt. Her kommer et utdrag fra side 61:

Han bar en forgylt turban med kokarder og en kappe av gullbrokade. Han bar støvet fra sitt erobrede land lik en krigers æresbevisninger. Han bar et fårete flir. "Jeg" ville komme hjem før, sa han. "Jeg" ble forsinket. Det var noe klossete og prøvende i måten han snakket på. Hva feilte det ham? Hun bestemte seg for å overse hans utypiske nøling og gå til verks etter planen.
     "Jaså, du 'ville'", sa hun og ranket seg, i sine vanlige hverdagsklær, og trakk et silketørkle over underansiktet. "En mann vet ikke hva han vil. En mann vil ikke det han sier han vil. En mann vil bare det han trenger."
     Han ble paff over at hun ikke reagerte på at han hadde senket seg ned til førsteperson, hvilket var en ære for henne og burde fått henne til å dåne av fryd, hvilket var hans ferskeste oppdagelse og hans kjærlighetserklæring. Paff, og litt utslått.
     "Hvor mange menn har du kjent, siden du er så innsiktsfull", sa han bryskt og kom nærmere. "Drømte du deg menn mens 'jeg' var borte, eller fant du deg menn som kunne forlyste deg menn som ikke var drømmer? Er det menn som 'jeg' må drepe?" Denne gangen måtte hun da legge merke til det revolusjonerende, det erotisk nye i pronomenet?

Avsnittene sier deg kanskje ikke så mye uten sin kontekst. "Han" er her den indiske keiseren Akbar den store (1543-1605), hersker over Mogulimperiet og med selveste Djengis Khan (1167-1227) som en av sine stamfedre. "Hun" er hans favorittdronning - men hun eksisterer bare i hans fantasi. Eller...? Som utdraget over viser, er det milevis mellom Akbar og Jodha. Akbar føler seg ganske aleine i verden, enda han har alt av rikdommer og har lagt under seg digre landområder. Han er ensom. Men så kommer det en reisende. Han har gult hår og en lang frakk med mange lommer. Og denne mannen har en hemmelighet, en historie, som kun er ment for keiserens ører.

Salman Rushdie har skrevet en roman hvor inspirasjonen er henta fra faktiske mennesker og faktiske hendelser, men benytter seg også av fantastiske elementer og magisk realisme. Det er spennende, og ganske underholdende. Og nå skal jeg lese videre - innlegg kommer så snart jeg er ferdig med boka. God leseuke, alle sammen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar