En students pausefisk

Fra deleksamen til obligatoriske oppgaver og videre til prøveeksamen: det går slag i slag nå, april banker på døra, jeg er over halvveis i studiehalvåret og begynner å se enden på det hele. Kanskje det er litt i det tidligste laget - men jeg gleder meg til å komme i mål! Jeg gleder meg til å ikke lese pensum, til å få vitnemål, til å se fram mot en ny høst med studier. Til å ha ferie. Men før det er det mye som gjenstår.

Jeg har fortsatt en solid bunke med uleste pensumbøker i en stabel på gulvet på arbeidsrommet. Den har riktignok krympa, men kanskje ikke så mye som jeg skulle ønske. Prosjektoppgava, som henger litt på skakke akkurat nå, ligger på en stol. Bøkene til prøveeksamen tårner seg opp i stua, av mangel på et bedre sted for øyeblikket. Og notatene fyller skrivebordet, side på side med hvite, linjerte ark, fulle av bokstaver skrevet med blå og svart penn og av og til blyant. Noen ganger blir det så mye å passe på at jeg blir nødt til å skrive ei liste over hva som skal gjøres. Da går det mye lettere med en gang - også er det tilfredsstillende å stryke ut gjøremåla ett etter ett.

Jeg må innrømme at jeg er litt spent på eksamenskarakteren. Men det kan gå flere uker før jeg får vite noe, og inntil videre er det nok av ting å ta tak i. Fortsatt er det mye informasjon fra studiestedene som jeg ikke får tilgang på, mange e-poster som forblir ubesvarte og mange spørsmål som henger i løse lufta, men jeg begynner med det jeg veit: at Tom Stoppard er en spennende dramatiker. At Cecilie Løveid ga meg en mye større leseropplevelse enn det jeg først trodde. At Caryl Churchill, som jeg trodde var nokså sær, ikke var det likevel. Og at jeg, som alltid, ser fram til å lese Jon Fosse (men at jeg må vente enda litt til). Dessuten er det fint vær ute, klart og varmt vårvær. Så da er det bare å snøre på seg skoa og gå en tur, mens jeg grubler meg fram til hvordan neste oppgave skal begynne.