Storm før stillhet

Det går langsomt nå. På lesefronten, mener jeg. Det er min første friuke i desember, og det er stadig noe som skal ordnes. Sånn er det jo når du eier et sted å bo, skal spise middag hver dag, rydde, vaske og i tillegg er datter, kjæreste, barnebarn, søster, venninne, medhjelper og samtalepartner. I tillegg kommer alle juletinga, smått og stort som skal gjøres i hemmelighet eller sammen med noen, alt ettersom. Også vil jo gjerne jeg har litt tid til meg sjøl når jeg har fri; aleinetid, kjærestetid og vennetid. Da har bøkene det med å bli liggende.

De er plukka fram, det er de alltid, de ligger på stuebordet, kjøkkenbordet, nattbordet og på sjenken, i tillegg til at de omringer meg på kontoret. De er plukka fram etter tematikk, forfatter, omslag eller omtale, etter størrelse og innbinding. Reiseboka kan gjerne være liten og nett i formatet og blir ofte ei pocketbok. Ellers i heimen kan de tjukke, tunge bøkene ligge aleine eller i stabler. Men det hjelper ikke så mye når de knapt blir sett, alle disse titlene som er henta ut fra kontoret og som jeg har ambisjoner om å få lest før kalenderen viser 2011.

Det er Torborg Nedreaas, Torgny Lindgren, Olav Duun og Ola Wikander. Det er Anna Gavalda og Erik Bjerck Hagen, Daphne du Maurier og Per Olov Enquist. Og E. M. Forster, Sigrid Undset og Herbjørg Wassmo. Å tro at alt vil bli lest i løpet av noen uker er å være svært optimistisk. Jeg har vel allerede innrømt ovenfor meg sjøl at det ikke går og har planer om å gå på boksanking i leiligheten en av dagene; snappe med meg bøker som ligger hist og pist og legge dem tilbake i haugene på kontoret. De får jo en ny sjanse før eller seinere. Og kanskje tre-fire titler er et mer passende mål? Etter at det verste julemaset har lagt seg, når det er romjul og alle er mette, utpakka, fornøyde og overbesøkte, det er da lesetida starter for alvor.